I litteraturhistorien blir 1890-årene kalt for”Nyromantikken”. En del diktere på denne tiden tok et oppgjør med den realistiske og naturalistiske skivekunsten. Sjangeren skildrer indre og skjulte krefter i mennesket. Et sentralt begrep som blir brukt er ”det ubevisste sjeleliv” og det overnaturlige hadde mye og si, spesielt for verkene som ble skrevet i denne perioden. Man kan si at nyromantikken var en reaksjon på gamle ideer og tanker fra realismen. Nyromantikken og romantikken har mange likhetstrekk seg i mellom, men nyromantikken ser på ting med en annen synsvinkel og har naturlig nok andre meninger om de samme sakene. En viktig forfatter i denne perioden er Knut Hamsun. I tilegg er det andre viktige forfattere i denne epoken, deriblant: Hans. E. Kinck, Sigbjørn Obstfelder og Wilhelm Krag.
Sentrale kjennetegnene fra Nyromantikken:
- Det er en fornyet interesse for tidligere romantiske perioder som høyromantikken
- Det er en merkbar inspirasjon fra eventyr, sang, folkeviser og folketro
- Religiøse spørsmål kommer mer i fokus
- Dikterne vender seg bort fra det faktum å ”sette problemer under debatt”
- Sjalusi, angst, ensomhet, fremmedfølelse og mystikk er viktige stikkord
- Det er en interesse for å beskrive samfunnsformer i oppløsning
- Interessen for å forklare alt ut fra arv og miljø blir noe mindre
- Lyrikken blomstrer, også prosastilen.
- Enkeltmenneskets stemninger og gåtefulle innfall kommer i fokus
- Diktningen og litteraturen handler mer om enkeltmennesket
- Diktningen interesserer seg for ekstreme sjelstilstander.
Modernisme Noen kjennetegn ved modernismen er: - Sammenbrudd: Tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin mening - Dekadanse: Fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon - Fragmentering: Virkeligheten er flertydig og splittet - Eksperimentelle tekster: Sjangerblanding og nye skrivemåte - Originalitet : nei til det gamle, ja til det nye Når det gjelder modernistisk litteratur er det nok vanlig å tenke på formspråket som begrep. Begrepet omfatter spesielt diktning. Diktningen i denne perioden bryter med reglene for hva dikting er når det gjelder ordvalg, setningsbygning, rim, rytme og billedbruk. I modernistisk diktining finner man en sterk mistillit til iderologier, tradisjonelle verdier og holdninger, samfunnsformer som ikke lenger fungerer og en uttrykt bekymring over at menneskene er i ferd med å miste kontrollen over de kreftene som styrer. Emnevalget i modernistisk diktning er spesielt: storbyliv, industrialisme, teknikk, kommunikasjoner og andre moderne fenomener. Diktene er på ingen måte en idyll. Det Moderne Prosjektet Modernismen henger egentlig godt sammen med det moderne prosjektet, ved at modernismen handler om konsekvensene av "framskrittet" (det moderne prosjektet). Blant annet vises dette ved at diktere og forfattere heller beskriver hvordan verden oppleves, isteden for å beskrive hvordan den burde være. På grunn av industrialiseringen ble menneskene tvunget vekk fra sine livsformer på landsbygda og til byene. Modernismen handler om konsekvensene av framskrittet og hvordan det er å leve i en verden som er i konstant endring. Kunstnere og diktere i denne epoken prøver å skrive om det som faktisk skjer i verden, og ikke hvordan man vil eller ønsker at ting skal være. Likheten mellom ”det moderne prosjektet” og modernismen er at begge betydningene handler om samfunnsutvikling mot det moderne og slik verden er i samtiden. Ting skal beskrives som de faktisk er, og ikke på noen annen måte. Det som er ulikt mellom disse betydningene er at ”det moderne prosjektet” er en samfunnsutvikling mot det moderne, mens modernismen er en utfoldelse innen både litteratur og kunst hvor man får se resultatet av modernitet.
