Knud Knudsen

De fleste kjenner navnet Ivar Aasen og kan også nevne at han var mannen som konstruerte landsmålet, senere nynorsk. Det færreste vet imidlertid hvem Knud Knudsen var, eller at han hadde en like stor betydning for den norske språkutviklingen som nynorskens skaper.
Knud Knudsen ble født i 1812 i Tvedestrand og døde i 1895 som sønn av en husmann. Allerede som 12-åring ble han satt til å lære andre ungdommer å lese. Han leste også en del på egen hånd og kom etter hvert inn på middelskolen i Arendal. Etter endt studium fikk han studieplass på et gymnas i Kristiania, hvor han avla lektoreksamen i 1840. Han fikk jobb som adjunkt i Drammen hvor han bodde i seks år, før han fikk en adjunktstilling og senere overlærerstilling ved katedralskolen i Kristiania. Her ble han til han sluttet i skolen i 1880.

Knudsen kom fra bondestanden og han var kjent for å innsatsen sin og for å skape et eget norsk skriftspråk som var forskjellig fra dansk. Knudsen var husmannssønn og ble senere lektor.
Knudsen og Aasen hadde forskjellige syn på hvordan man skulle løse Norges behov for et eget språk.
Det de hadde til felles var at de begge var ivrige språkmenn og de var både praktisk og teoretisk anlagt, de brant for at Norge skulle få et skriftspråk som var forskjellig fra dansk.