Vallemål

Oversettelse av teksten

 

Maten er ikke så viktig først en er mett og har noe,  men når en først er sulten og ikke har noe mat, da er det det viktigste i verden for alle. Når vi går i butikken og ser at hyllene er stappfulle, tenker vel de fleste mindre på hvem som skaffer maten, og hva det krever av arbeid og av andre innsatsfaktorer.

 

Men vi skal ikke langt tilbake i tid før alle og en hver skaffet seg maten selv, i alle fall på bygda. Og da var høsten avgjørende for den lange ventetiden. Hverdagsmaten var brød og grøt. Men til jul kunne de ha noe skikkelig,  noe spesielt. Og da var mange ute etter julefisk, de som da ikke har vært på bekken og fanget fisk der.

 

Julefiskene skulle helst være store og røde, og da lå den på høyfjellet. Før jul har folk tålig god tid, og de kunne være borte i noen dager. Byen var kald og dagene var korte, så en måtte kle seg godt og ta med seg ullteppe og skinnfell eller sengeteppe om natten. Med skinnet fra ilden og flekkende på veggene, fulle av varme, ble det fortalt mange fortellinger - de lange kveldene.

 

 

 

Kjennetegn på Valledialekten:

• Tunespiss -r
• LL --> dd
• E - infinitiv
• Hv --> kv
• Bygda --> bygdo, bygdå
• Nektingsordet - inkji
• Personlig pronomen 1.person entall - eg
• Personlig pronomen 1.person flertall - mi
• Sterke verb i presens - har og sove
• Hunkjønnsord - an