Nyromantikken,Modernismen Og Det Moderne Prosjektet

Nyromantikken

I litteraturhistorien blir 1890-årene kalt for”Nyromantikken”. En del diktere på denne tiden tok et oppgjør med den realistiske og naturalistiske skivekunsten. Sjangeren skildrer indre og skjulte krefter i mennesket. Et sentralt begrep som blir brukt er ”det ubevisste sjeleliv” og det overnaturlige hadde mye og si, spesielt for verkene som ble skrevet i denne perioden. Man kan si at nyromantikken var en reaksjon på gamle ideer og tanker fra realismen. Nyromantikken og romantikken har mange likhetstrekk seg i mellom, men nyromantikken ser på ting med en annen synsvinkel og har naturlig nok andre meninger om de samme sakene. En viktig forfatter i denne perioden er Knut Hamsun. I tilegg er det andre viktige forfattere i denne epoken, deriblant: Hans. E. Kinck, Sigbjørn Obstfelder og Wilhelm Krag.

Sentrale kjennetegnene fra Nyromantikken:
- Det er en fornyet interesse for tidligere romantiske perioder som høyromantikken
- Det er en merkbar inspirasjon fra eventyr, sang, folkeviser og folketro
- Religiøse spørsmål kommer mer i fokus
- Dikterne vender seg bort fra det faktum å ”sette problemer under debatt”
- Sjalusi, angst, ensomhet, fremmedfølelse og mystikk er viktige stikkord
- Det er en interesse for å beskrive samfunnsformer i oppløsning
- Interessen for å forklare alt ut fra arv og miljø blir noe mindre
- Lyrikken blomstrer, også prosastilen.
- Enkeltmenneskets stemninger og gåtefulle innfall kommer i fokus
- Diktningen og litteraturen handler mer om enkeltmennesket
- Diktningen interesserer seg for ekstreme sjelstilstander.

Modernisme 

Modernismen er epoken som varte fra ca 1900 til 1980. Det tjuende århundret er den epoken der det aller meste blir forandret i verden. Det er ingen annen epoke som over så kort tid har hatt så mange forandringer. For å nevne noe opplevde man to verdenskriger og utviklingen av folkestyre. Det er vanskelig å peke på noen spesielle kjenntegn i og med at den var i konstant forandring hele tiden. Dessuten er denne epoken så nær vår samtid. Det som kan sies er at modernistene dyrket samtiden og involverte seg med det ukjente og det usikre i en verden som var i konstant endring.

Noen kjennetegn ved modernismen er:

-  Sammenbrudd: Tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin mening

-   Dekadanse: Fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon

-   Fragmentering: Virkeligheten er flertydig og splittet

-     Eksperimentelle tekster: Sjangerblanding og nye skrivemåte

-   Originalitet : nei til det gamle, ja til det nye 

Når det gjelder modernistisk litteratur er det nok vanlig å tenke på formspråket som begrep. Begrepet omfatter spesielt diktning. Diktningen i denne perioden bryter med reglene for hva dikting er når det gjelder ordvalg, setningsbygning, rim, rytme og billedbruk. I modernistisk diktining finner man en sterk mistillit til iderologier, tradisjonelle verdier og holdninger, samfunnsformer som ikke lenger fungerer og en uttrykt bekymring over at menneskene er i ferd med å miste kontrollen over de kreftene som styrer. Emnevalget i modernistisk diktning er spesielt: storbyliv, industrialisme, teknikk, kommunikasjoner og andre moderne fenomener. Diktene er på ingen måte en idyll.

Det Moderne Prosjektet

        Modernismen henger egentlig godt sammen med det moderne prosjektet, ved at modernismen handler om konsekvensene av "framskrittet" (det moderne prosjektet). Blant annet vises dette ved at diktere og forfattere heller beskriver hvordan verden oppleves, isteden for å beskrive hvordan den burde være. På grunn av industrialiseringen ble menneskene tvunget vekk fra sine livsformer på landsbygda og til byene. Modernismen handler om konsekvensene av framskrittet og hvordan det er å leve i en verden som er i konstant endring. Kunstnere og diktere i denne epoken prøver å skrive om det som faktisk skjer i verden, og ikke hvordan man vil eller ønsker at ting skal være. Likheten mellom ”det moderne prosjektet” og modernismen er at begge betydningene handler om samfunnsutvikling mot det moderne og slik verden er i samtiden. Ting skal beskrives som de faktisk er, og ikke på noen annen måte. Det som er ulikt mellom disse betydningene er at ”det moderne prosjektet” er en samfunnsutvikling mot det moderne, mens modernismen er en utfoldelse innen både litteratur og kunst hvor man får se resultatet av modernitet.

  

Kjennetegn for Bergensdialekten

Jeg har valgt å beskrive noen kjennetegn fra Bergen dialekten. I denne dialekten hører man at de bruker eg når de snakker om 1.person entall. Når de snakker om 1.person flertall bruker de da infinitivsendingen som er mest vanlig, a- ending. Man kan høre i eksempelet når de sier ”å plukka”. Nektingsverbet som blir brukt i denne dialekten er ”ikkje”. Man hører på tonefallet at de bruker høytone, det kan man høre fordi de har trykket på den første delen av ordet, og den høyeste tonen er først. Vi merker da at det går ned i tonefall. Et eksempel på dette er når de sier ”søppel”. Da legger de en trykk på ”ø” og de går ned på ”l”. I bergensdialekten har de også skarre-r, og derfor ikke tjukk – l. 

De fleste kjennetegnene for denne dialekten tyder på at den er ifra vestlandet, men det som spesifiserer den er at det brukes ”vi” som et personlig pronomen og ikke ”me/mi” som resten av vestlandet bruker. Derfor kan man si at denne dialekten er fra Bergen, i Hordaland. 

Vallemål

Oversettelse av teksten

 

Maten er ikke så viktig først en er mett og har noe,  men når en først er sulten og ikke har noe mat, da er det det viktigste i verden for alle. Når vi går i butikken og ser at hyllene er stappfulle, tenker vel de fleste mindre på hvem som skaffer maten, og hva det krever av arbeid og av andre innsatsfaktorer.

 

Men vi skal ikke langt tilbake i tid før alle og en hver skaffet seg maten selv, i alle fall på bygda. Og da var høsten avgjørende for den lange ventetiden. Hverdagsmaten var brød og grøt. Men til jul kunne de ha noe skikkelig,  noe spesielt. Og da var mange ute etter julefisk, de som da ikke har vært på bekken og fanget fisk der.

 

Julefiskene skulle helst være store og røde, og da lå den på høyfjellet. Før jul har folk tålig god tid, og de kunne være borte i noen dager. Byen var kald og dagene var korte, så en måtte kle seg godt og ta med seg ullteppe og skinnfell eller sengeteppe om natten. Med skinnet fra ilden og flekkende på veggene, fulle av varme, ble det fortalt mange fortellinger - de lange kveldene.

 

 

 

Kjennetegn på Valledialekten:

• Tunespiss -r
• LL --> dd
• E - infinitiv
• Hv --> kv
• Bygda --> bygdo, bygdå
• Nektingsordet - inkji
• Personlig pronomen 1.person entall - eg
• Personlig pronomen 1.person flertall - mi
• Sterke verb i presens - har og sove
• Hunkjønnsord - an

22.01.09 - Norsk Fagdag

Nå har vi begynt med særemne i norsken. Vi får ca. halvparten av norsk dagen til å jobbe med det på skolen hver torsdag framover nå til uke 10.

Idag begynte vi med å gjøre ferdig oppgaven om "Mannen som elsket yngve". Jeg gjorde en liten finpuss på den, så litt over oppgaven og leverte den inn. Vi fikk begynne å jobbe med særemne fra klokka 09.00 til 13.40 og samtidig så hadde Andreas samtaler med hver og en elev i rommet ved siden av. Han ropte oss inn en og en og hadde korte samtaler om hvordan vi ligger ann i faget og om adaptasjonen vi hadde gjort i lekse.

Jeg leste videre i boka jeg har valgt som mitt særemne, "Schpaaa", og begynte med å skrive litt på 1. utkast som vi skal levere i uke 5. jeg skrev ca. 1 side om handlingen i boka generelt og litt fakta også har jeg begynt med å skrive om noen forskjeller mellom boka og filmen.Det er enda litt vanskelig å skrive adaptasjon fordi jeg har sett filmen men har ikke kommet så langt i boka enda. Jeg leste mesteparten av tiden egentlig, og klokka 11.00 til 12.30 sto jeg "stand" for engelsk-faget. Når jeg kom tilbake til klasserommet igjen så begynte jeg å skrive litt på bloggen om særemne og finpusset litt videre på 1.utkastet.

Andreas fikk ikke tid til å snakke med alle idag, så han skal fortsette neste torsdag med elevsamtalene, og da er det nok min tur.

Særemne - Problemstilling

Nå har vi begynt med særemne i norsk faget. Vi skal levere den inn i uke 10, og framover til uke10 får vi jobbet litt med det hver torsdag på skolen.

                                                                                             

Jeg har valgt å skrive en adaptasjon av en roman og film. Jeg har valgt boka "Schpaaa" som er skrevet av Jonas Lambertz - Nilssen i 1998. Jeg skal analysere boka og sammenligne den med filmatiseringen av den som er laget av Erik Poppe og Hans Petter Blad.

Det er en bok som ble filmatisert like etter boka ble gitt ut. Og som alle vet så er det alltid noen forskjeller når en roman blir gjort om til en film. Jeg skal gå litt dypere inn på disse forskjellene og skrive om forskjellige virkemidler som er brukt i denne adaptasjonen. 

Jeg skal også analysere romanen.Jeg skal skrive litt om hva den handler om og hvordan og hvorfor den ble ganske populær i ungdomsmiljøet.

    

Knud Knudsen

De fleste kjenner navnet Ivar Aasen og kan også nevne at han var mannen som konstruerte landsmålet, senere nynorsk. Det færreste vet imidlertid hvem Knud Knudsen var, eller at han hadde en like stor betydning for den norske språkutviklingen som nynorskens skaper.
Knud Knudsen ble født i 1812 i Tvedestrand og døde i 1895 som sønn av en husmann. Allerede som 12-åring ble han satt til å lære andre ungdommer å lese. Han leste også en del på egen hånd og kom etter hvert inn på middelskolen i Arendal. Etter endt studium fikk han studieplass på et gymnas i Kristiania, hvor han avla lektoreksamen i 1840. Han fikk jobb som adjunkt i Drammen hvor han bodde i seks år, før han fikk en adjunktstilling og senere overlærerstilling ved katedralskolen i Kristiania. Her ble han til han sluttet i skolen i 1880.

Knudsen kom fra bondestanden og han var kjent for å innsatsen sin og for å skape et eget norsk skriftspråk som var forskjellig fra dansk. Knudsen var husmannssønn og ble senere lektor.
Knudsen og Aasen hadde forskjellige syn på hvordan man skulle løse Norges behov for et eget språk.
Det de hadde til felles var at de begge var ivrige språkmenn og de var både praktisk og teoretisk anlagt, de brant for at Norge skulle få et skriftspråk som var forskjellig fra dansk.

Fordypningsoppgave

Hva tenker du om fordypningsoppgaven så langt?

Jeg har egentlig ikke kommet så langt har begynt og sett litt over de forskjellige temaene. Jeg er fortsatt usikker på hva jeg skal skrive om, men skal nok begynne snart.
Jeg syns det er gøy å ha en slik oppgave som vi kan jobbe med i en lang periode og som har et valgfritt tema. Men det er også litt vanskelig siden man ikke klarer å bestemme seg for hva man vil skrive og fordype seg i.